Kvensk samarbeidsråd med takk og kritikk

Kvensk samarbeidsråd hadde møte 25. september, med flere saker til behandling.

En av sakene var Tromsø museums nye utstilling “Hvem kom først?”.

Her kan du lese brev fra Kvensk samarbeidsråd:

 

Hvem kom først?

Tromsø museum har, som alle andre museer, en samfunnsrolle i å formidle kunnskap om norsk samfunnsliv gjennom tidene. I dette ligger utfordringen med at noe må fremheves som verdifullt og bevaringsverdig, mens noe annet blir valgt bort.  Har museet utviklet en bevisst tendens til å velge bort kvensk kultur og historie i de store fortellingene fra Nord-Norge? 

 

Tromsø museum er landsdelens eldste vitenskaplige institusjon, og en del av Universitetet i Tromsø. For oss som bor i landsdelen betraktes museet som et av de viktigste forteller- og formidlingsenheter om vår historie og vårt samfunn, og med 110 000 besøkende årlig, har institusjonen stor definisjonsmakt over hva og hvem som inkluderes som verdifullt og bevaringsverdig eller ekskluderes som marginalt og verdiløst.

Museene har en samfunnsrolle som ligger i å utvikle og formidle kunnskap om menneskers forståelse av og samhandling med sine omgivelser. I dette ligger en faglig frihet i å definere hva som er viktig i et samfunnsperspektiv. Når man velger ut noe, er det samtidig noe annet som velges vekk. Vi vil med dette gjøre Tromsø museum bevisst på faren ved å fortsette en tendens der kvenene blir valgt bort, og marginalisert i kulturarvsammenheng. Museene skal arbeide for å gi et så dekkende og balansert bilde som mulig av mangfoldet som utgjør norsk samfunnsliv gjennom tidene.

Tromsø museum har i alle år formidlet samisk kultur og historie, med de faste utstillingene ”Samisk etnografisk utstilling” og ”Sapmi- en nasjon blir til” samt midlertidige utstillinger, temakvelder, publikasjoner osv. Dette arbeidet er prisverdig, og det er en selvfølge at Troms museum har et spesielt ansvar for samisk kultur- og historieformidling.

Kvenene har i midleritid i liten grad vært presentert i museumssammenheng, selv om kvensk bosetting er dokumentert i Nord-Norge i mange århundre. Vi har hatt en viss forståelse for at man ved å velge å fremheve noe, samtidig må underkommunisere noe annet. Kvensk historie, kultur og deltakelse i samfunnsbyggingen og utviklingen av Nord-Norge har i høy grad blitt utsatt for slik bortvelgelse. Fra kvensk hold har man tenkt at det kanskje skyldes manglende kunnskap eller samfunnsmessig interesse. 

I de senere år har vi derimot sett en liten økende interesse for det kvenske i museumssammenheng, men for eksempel utstillingen ”Veien til Ruija”. Det har vi satt pris på. Vi har håpet på at dette har vært opptakten til en mer nyansert historiefortelling fra landsdelen, der også kvenene som befolkningsgruppe får sin plass i det flerkulturelle samfunnet vi har levd og lever i.

Nå har imidlertid Tromsø museum har laget en utstilling som heter ”Hvem kom først?”, som skal være et innlegg til og et svar på den langvarige debatten om Nord-Norges befolkningshistorie. Museet beskriver selv utstilling slik på sitt nettsted:

”Ny kunnskap og gamle, veldig gamle gjenstander står i fokus i Tromsø Museum – Universitetsmuseet si utstilling “Hvem kom først?”.(…) Folk har bodd i Nord-Norge i mer enn ti tusen år, men av de første menneskene har vi bare sparsomme redskapsfunn tilbake. Ingen kan si hvem disse menneskene var, hva de kalte seg eller hvilket språk de snakka.

Men når vi kommer nærmere vår egen tid, for 4000-3000 år sida, kan vi se et skille i bosetningsmønster og levevis; noen lever ute ved kysten og prøve seg på jordbruk, andre lever på fjellet og driver jakt. Og ved slutten av vikingtida, for tusen år sida, kan vi se forskjell på samiske og norske gjenstander.”

I denne utstillingen er ikke kvenene nevnt med ett ord. Behandlingen av kvener og andre folkegrupper som har vært tilstedeværende i Nord-Norge i svært lang tid kan ikke beskrives som annet enn hegemonisk og ekskluderende tendenser fra Tromsø museums side.

Museet formidler Nylund sier dette om forholdet mellom samer og nordmenn til NRK nordnytt i juli d.a; ”Vi ser at de to folkene ikke levde adskilt. Tvert imot tror vi de samarbeidet og var gode naboer”. Vi finner det pinlig for Tromsø museums del å måtte påpeke at disse folkegruppene faktisk hadde flere naboer og flere samarbeidspartnere.   

I Ruijan kaiku 23.09.13 står det at museet svar fra avisas spørsmål om hvorfor kvenene ikke er nevnt, var at de hadde snakket om det på museet, men valgte bort kvenene helt bevisst. For det hadde ikke vært plass nok om alle skulle være med. At bortvelgelse av kvensk historie er et bevisst valg, synes vi går langt over streken for hva et landsdelsmuseum kan tillate seg.  

Nord-Norge har alltid vært et område for flere kulturer og folkegrupper som har levd sammen. Nå er det på høy tid at Tromsø museum blir mer demokratisk og inkluderende i sine produksjoner.  

 

Kvensk samarbeidsråd

 

 

En annen sak var den oppmerksomhet kvenene har fått i den Sametingsvalgkampen. Her er takkebrev fra Kvensk samarbeidsråd:

Takk fra kvenene

 

Under Sametingsvalgkampen skjedde noe overraskende og svært gledelig. Kvenene ble et tema, og flere partier kom med uttalelser om søskenfolket.

Kvenene har blitt kalt ”Det tause folket”, og de er ikke uten grunn. Man har verken blitt hørt eller sett i samme grad som andre folkegrupper i nord. Det betyr ikke at vi ikke er her, for det er vi, nå som i århundre tidligere.

Under årets Sametingsvalg skjedde noe uventet og gledelig. Toril Bakken Kåven i Nordkalottfolket kom med et utspill der hun foreslår et felles samisk- og kvensk ting. Hun sier begge gruppene har bodd på Nordkalotten i generasjoner, men at bare samene er definert som urfolk. Kåven mener kriteriene for å være urfolk er noe merkelig håndtert i Norge (NRK 8/8-13). Vi i Kvensk samarbeidsråd er svært glade for denne støtten. Kvenene har vært her før statsdannelsen og grensetrekking, noe som er kriteriet for å kalles urfolk. Likevel er dette et tema som ikke har vært ønsket berørt av andre enn kvenene. At et samepolitisk parti går ut offentlig med en slik uttalelse gjør oss svært takknemlige.

Nordkalottfolkets forslag førte til at flere partier på Sametinget kom med utsagn om kvenene. Arbeiderpartiets Vibeke Larsen ønsker ikke et samlet ting, men ser positivt på et Kventing og samarbeid mellom gruppene. Hun foreslår et felles språksenter i Vadsø og plass til kvenene i et Nordkalottens hus i Tromsø. Også NSR`s Silje Muotka ser positivt på samarbeid, og Arbeiderpartiets Lisa-Katrine Mo går ut og ønsker at Sametinget skal legge tilrette for kvensk – samisk språksamarbeid i Nord-Troms.

Vi i Kvensk samarbeidsråd ønsker med dette å takke Nordkalottfolket for å ha rettet blikket mot oss kvener i Sametingvalget. Og vi takker også de andre partier for forslag om samarbeid. For oss kvener er det viktigste å ha muligheter til å bevare vårt svært truede språk og kultur. Å få kunne fortsette å være kvener. Vi vil derfor med dette be Nordkalottfolket i det nye Sametinget om å ta opp støtte til kvenenes ønske om å få vårt språk hevet fra nivå II til nivå III i Det Europeiske språkcharteret. Med en slik heving av status, vil vi kunne få i gang tiltak som gjør at vi har muligheter til å bevare og videreføre vårt språk.

Signalene fra Sametingsvalget gjør oss kvener optimistiske med tanke på fremtiden. Det tyder på et lunere klima mellom minoritetene i nord, og vi ønsker lykke til med den nye sametingsperioden!

Med hilsen fra

Kvensk samarbeidsråd