Kvenske og samiske informanter ville stoppe bokpresentasjon

Gunn-Tove Minde er utdannet sosiolog, men arbeider nå som førstelektor ved vernepleierutdanningen ved Høgskolen i Harstad. Hun er blant annet kjent for å ha gitt ut «Samisk folkemedisin i dagens Norge» sammen med Inger Altern.

– I boken presenteres ni livshistorier fortalt av eldre samiske og kvenske kvinner fra Nord-Troms, de fleste fra Storfjord og Kåfjord, forteller Minde til Ságat. – Noen av mine informanter har allerede kommet med reaksjoner på boken og forsøkt å stoppe presentasjonen, sier hun, og hun innrømmer at det er vanskelig å anonymisere kvinnene godt nok i et lite lokalmiljø. Informantene har undertegnet et samtykkebrev der det går frem at Minde kunne bruke historiene i boken og analysere og tolke slik hun selv ville, ifølge Ságat.

– Jeg har forsøkt å hedre disse samiske og kvenske kvinnene, som jeg mener har fått for lite plass i det offentlige rom, forteller Minde. – For eksempel var det å ta seg en jobb utenfor hjemmet, selv når nøden banket på døren, ikke anerkjent av mannen eller storsamfunnet. Mennene var redde for at kvinnen skulle finne en annen.

Forfatteren forteller til Ságat at mange av disse kvinnene ikke var klar over at de ble utsatt for psykisk vold, før hun selv presenterte begrepet for dem.

Når Ságat spør Minde om hva hun ville svare dersom de læstadianske kvinnene kom med reaksjoner på forsiden, som er et bilde av Maria med samelue og Jesubarnet i armene, sammen med andre sjamanistiske gudebilder, sier hun: – Det er jeg som forfatter som velger forsiden.

Alle foto: Pål Vegard Eriksen

Fullstendig artikkel står i Ságats papirutgave den 23. November 2010 på side 9.

Hva synes du om boka, forsiden og metodene til Minde? Delta i debatt på vårfacebookside!